Nei, jeg har ikke diagnosen spiseforstyrrelser.. Men jeg har nok noen symptomer til en med spiseforstyrrelser!! Jeg er sånn passe fornøyd med kroppen min, er noen plasser jeg har lyst å fikse på, det har vel de fleste? men noen ganger kan jeg være litt for desperat til å bli litt tynnere! Jeg spiser bare salat og veldig lite om dagen, (jeg spiser så har ikke anorexi). Noen ganger spiser jeg så innforjævlig mye at det kjennes ut som maten ligger i halsen, jeg bare raper hele tiden og da begynner jeg å gulpe, det er så ekkelt at jeg bare spyr det opp igjen, da er det mye bedre etterpå. Jeg vet jeg ikke bør spise så mye at jeg er så mett at jeg spyr det opp igjen, men noen ganger klarer jeg ikke stoppe! jeg hører bare; spis Sofie, SPIS! Men dette er bare i perioder, plutselig er det meste bra og jeg er en sunn og frisk jente! Men jeg ville også dele noe med dere, (noe som gjør at jeg er så opptatt av å være tynn og at jeg skammer meg selv for den jeg er).
Den stygge andungen;
- for litt over 1 år siden i dag hadde jeg en bestevenninne, en veninne jeg hadde vært nær i 5 år. Vi hadde vært besteveninner i 5 år, vi gjorde alt sammen, vi elsket det samme og snakket om alt. vi var så gode venner fordi vi var så utrolig like. Når hun var i problemer eller lei seg, stilte jeg opp for hun all the time, uansett hva! Vi hadde også noen forkjellige venner som gjorde at vi ikke alltid hang sammen på skolen. Det gikk noen uker der hun overså meg litt og sluttet litt med å spørre om vi skulle henge, men ellers var alt bra, vi snakket sammen som alltid..
En dag etter skolen spørte jeg henne;
Sofie: Hei. jeg bare lurer på om det er noe gale? siden du overser meg litt? (spør bare for å være sikker for at ting ikke skal kjære seg!
Rikke: Hei. Du kan dra til helvette, du er ubruklig og jeg hater deg!!! skjønner ikke at jeg har vært venn med deg, du er så patetisk og stygg.. Alt du er er irriterende og du dilter. Jeg kan ikke fordra deg. (den stygge andungen) Satan jeg hater deg Sofie, HATER DEG! jeg har det mye bedre uten deg, jeg vil aldri snakke med deg igjen, du er bare ubruklig?
Hvor kom dette fra? hva har jeg gjort? hvorfor sa du dette til meg? det høres ikke ut som deg? tuller hun med meg? har jeg gjort noe gale? hva skal jeg gjøre? hvorfor, hvorfor, hvorfor?
-Alle disse spørsmålene har jeg hatt inni hodet mitt siden da! og jeg kommer aldri til å få svar på dem.. vi var beste veninner i 5 år, og plutselig en dag, over natten, hatet hun meg? why?
-kjæresten var bortreist og jeg ville ikke plage noen med sorgen min! jeg stengte alt inni men, (noe jeg vet ikke er noe lurt). JaSofie, det var IKKE lurt.. Tiden fremover ble vannsklig, jeg hadde mistet noen brått. jeg var i sorg, akkurat som noen hadde dødd.. Hun var så nær meg(!!!)
tiden ble enda vannskligere, jeg hadde alle følelser inni meg og det gjorde veldig vondt! jeg var på fylla noen ganger, jeg er ikke så ofte ute, jeg var bare med min besteveninne og 1 gutt da dette skjedde! jeg kuttet meg, for første gang, og det føltes innderlig godt, endelig fant jeg en måte å lindre smertene jeg hadde inni meg! endelig.... jeg var så full, alt var deilig.. Men dagen etter angret jeg, jeg var flau og skammet meg for det jeg hadde gjort. Men jeg inrømmer at det var deilig, der og da var alt bare perfekt for jeg glemte alle smertene innvendig da jeg hadde vondt på min arm.. jeg har bare 3 arr på armen, som sakt så har det gått litt over 1 år nå og jeg har bare 3 arr. Kjæresten min støtter meg, han fikk jeg til å sprekke, alle følelsene kom og han hjalp meg gjennom det! Nå er det ikke så gale, men savne etter denne jenta er stor! jeg savner henne så inderlig... Hun var min beste venn <,3
dette er en grunn til at jeg er redd! jeg er kjemperedd! jeg er redd for å lide av spiseforstyrrelser til slutt eller begynne å kutte meg selv igjen, jeg vil kutte meg, men gjør det ikke, jeg klarer å styre unna! hadde jeg ikke hatt den kjæresten jeg har som jeg har vært sammen med i mange år, vet jeg ikke hva som hadde skjedd, han er her for meg og det betyr mye! <3
