The perfect day!

...1 og et halvt år siden vi hadde snakket sammen, jeg skjønner ikke hvordan vi klarte det! Jeg kaller hun G. Jeg og G begynte å snakke, etter 5 min snakket vi med hverandre akkurat som før! Vi var glade og lo sammen begge to. Jeg er så glad, endelig føler jeg meg 10 tonn lettere! Mye mindre bekymringer og det er deilig. G og jeg snakket om alt og ingenting, det var herlig å snakke med hun igjen! jeg trenger ikke se på huset ditt og tenke; herregud, skal vi aldri snakke med? hater du meg som du sa? Men det var kjempe koselig og nødvendig å møte henne igjen. Vi er venner igjen og gjett hvem som skal til henne i uken? håper det blir som før da vi var bestevenner og gjorde alt sammen :)

Er det bare jeg eller er det litt sykt med de thinsop bloggene som ligger på nettet? hvis dere søker på "thinspo blogg" på google, kommer det opp mange sånne blogger. jeg anbefaler å ikke gjøre det, for det er litt sykt, men jeg gjorde det og fikk litt sjokk! :O

Sånn vil jeg ha til bursdagen min :O Fineste kaken ! Får ønske meg den til neste år, siden jeg hadde bursdag for 4 dager siden :O skulle sett den litt før :P hehe. "Sofie 18 år" skal det stå neste år i stedefor Else 5 år ;)

Biltur neste

I morgen reiser jeg med kjæresten på bil tur :D Så blir ikke blogging på 1 uke tror jeg !
Men jeg har godt av å komme meg vekk fra alt og alle hjemme så jeg gleder meg masse :D

Har dere vært på ferie? Hvor?

Hva kan en familiekonflikt gjøre med en?

En av grunnene til at jeg har slitt de siste 2 årene er fordi familien min er fucka. Mamma kastet pappa ut av huset julen 07, i julen for faen!! (skal ikke julen være en hyggelig tid med familien?) det bel ikke sånn på meg.. Pappa flyttet, det gikk bra, de var venner, alle var venner og glad. Men så: det gikk en stund, i sommerferien fant pappa seg en ny dame (hun er veldig snill, jeg liker hun), det var greit, jeg var glad fordi da var ikke pappa ensom! Så gikk det lengre tid, og mamma fant seg type (jeg liker han også, veldig godt). Dette tålte ikke pappa da, så han kjefter på mamma for alt, han kjefter på meg for alt, han er ikke over mamma, var hvertfall ikke over hun. Dette viste han til meg, datteren! Mamma og pappa hater hverandre nå, de slenger dritt om hverandre til meg, jeg føler meg som en liten person midt mellom 2 kjemper! Hva skal jeg si? hva skal jeg gjøre? Det gikk jo så greit med separeringen men hvorfor begynte alt senere? det har gått utover meg, alt sammen, jeg har vært syk lenge pga dette. dem har ødelagt meg litt, men de skjønner ikke det så lenge de får være sint på hverandre.. Nå sa jeg til mamma foe en stund siden at; dere ødelegger meg! slutt å snakk om hverandre til meg.. Etter det har jeg ikke hørt så veldig mye, og jeg takker gud for det. Hva kommer til å skje?

B - han jeg elsker

Jeg er bare deppa i perioder! heldigvis.. Det er perioder jeg bare er negativ og orker ingenting, nå er heldigvis den tiden over! Jeg smiler, jeg er glad og har masse å se frem til. Jeg tror jeg er glad igjen pga jeg og kjæresten hadde en stor krangel, vi krangler ikke ofte, det er bra, men nå fikk vi alt ut og alt er bedre. Med meg og med oss. Han prøver så godt han kan å få meg til å tenke positivt å det har en virkning, han er flink selvom han kanskje ikke ser det selv! han hjelper meg mye, å nå kan jeg ikke vente til han kommer hjem fra jobb hver dag, gleder meg til å se han hele tiden.. Jeg har aldri vært lei av han, aldri. Jeg synes han fortjener noe bedre enn meg, jeg kan være sint å og lei meg litt for ofte og det fortjener han ikke, han er så tolmodig med meg, han er så ufattelig snill med meg. kanskje det er fordi han elsker meg og ikke gir slipp på meg? håper det. Jeg slker hvertfall han, mer enn alt i verden og jeg har nå låvet meg selv 2 ting; jeg skal være flink å tenke positivt og jeg skal ikke være sint! Men det er noe annet å holde det, det er vanskelig men jeg skal prøve så godt jeg kan :)

Sofie |

The party never stops

da jeg kom hjem i gårkveld, satt jeg meg i sofaen og begynte å se på en film som het "the party never stops". Den handler om en jente som blir sendt på collage (hun er skoleflink, engleunge og veldig flink i indrett), hun får en romkammerat som heter Shenna, Shenna er en jente som er glad i å fest. sakte men sikkert begynner hun å feste med Shenna og begynner å drikke for å være med i gjengen og finner raskt ut at dette var noe hun kunne gjøre for å være med..

Moren blir bekymret men hun bare fortsetter å drikke, helt til hun innser at dette må ta slutt fordi hun svikter på indretten og hun er slapp og trøtt pga for lite søvn!

Siste dagen på collage skal veninnene hennes feste for å feire at dem er ferdig med første året. hun blir ikke med dem ut, hun henger heller med kjæresten. Shenna ringer henne og forteller at hun overnatter på festen. dagen etter resten hun for å hente Shanne, der hun merker at Shenna er død! det kunne like hendt henne... Skikkelig jente film, men VERDT Å SE!!!

Skjenner du deg igjen med drikkingen?

Trailer; http://www.youtube.com/watch?v=g8Z4QD0_Eko

Spiseforstyrrelser & den stygge andungen!

Nei, jeg har ikke diagnosen spiseforstyrrelser.. Men jeg har nok noen symptomer til en med spiseforstyrrelser!! Jeg er sånn passe fornøyd med kroppen min, er noen plasser jeg har lyst å fikse på, det har vel de fleste? men noen ganger kan jeg være litt for desperat til å bli litt tynnere! Jeg spiser bare salat og veldig lite om dagen, (jeg spiser så har ikke anorexi). Noen ganger spiser jeg så innforjævlig mye at det kjennes ut som maten ligger i halsen, jeg bare raper hele tiden og da begynner jeg å gulpe, det er så ekkelt at jeg bare spyr det opp igjen, da er det mye bedre etterpå. Jeg vet jeg ikke bør spise så mye at jeg er så mett at jeg spyr det opp igjen, men noen ganger klarer jeg ikke stoppe! jeg hører bare; spis Sofie, SPIS! Men dette er bare i perioder, plutselig er det meste bra og jeg er en sunn og frisk jente! Men jeg ville også dele noe med dere, (noe som gjør at jeg er så opptatt av å være tynn og at jeg skammer meg selv for den jeg er).

Den stygge andungen;

- for litt over 1 år siden i dag hadde jeg en bestevenninne, en veninne jeg hadde vært nær i 5 år. Vi hadde vært besteveninner i 5 år, vi gjorde alt sammen, vi elsket det samme og snakket om alt. vi var så gode venner fordi vi var så utrolig like. Når hun var i problemer eller lei seg, stilte jeg opp for hun all the time, uansett hva! Vi hadde også noen forkjellige venner som gjorde at vi ikke alltid hang sammen på skolen. Det gikk noen uker der hun overså meg litt og sluttet litt med å spørre om vi skulle henge, men ellers var alt bra, vi snakket sammen som alltid..

En dag etter skolen spørte jeg henne;

Sofie: Hei. jeg bare lurer på om det er noe gale? siden du overser meg litt? (spør bare for å være sikker for at ting ikke skal kjære seg!

Rikke: Hei. Du kan dra til helvette, du er ubruklig og jeg hater deg!!! skjønner ikke at jeg har vært venn med deg, du er så patetisk og stygg.. Alt du er er irriterende og du dilter. Jeg kan ikke fordra deg. (den stygge andungen) Satan jeg hater deg Sofie, HATER DEG! jeg har det mye bedre uten deg, jeg vil aldri snakke med deg igjen, du er bare ubruklig?

Hvor kom dette fra? hva har jeg gjort? hvorfor sa du dette til meg? det høres ikke ut som deg? tuller hun med meg? har jeg gjort noe gale? hva skal jeg gjøre? hvorfor, hvorfor, hvorfor?

-Alle disse spørsmålene har jeg hatt inni hodet mitt siden da! og jeg kommer aldri til å få svar på dem.. vi var beste veninner i 5 år, og plutselig en dag, over natten, hatet hun meg? why?

-kjæresten var bortreist og jeg ville ikke plage noen med sorgen min! jeg stengte alt inni men, (noe jeg vet ikke er noe lurt). JaSofie, det var IKKE lurt.. Tiden fremover ble vannsklig, jeg hadde mistet noen brått. jeg var i sorg, akkurat som noen hadde dødd.. Hun var så nær meg(!!!)

tiden ble enda vannskligere, jeg hadde alle følelser inni meg og det gjorde veldig vondt! jeg var på fylla noen ganger, jeg er ikke så ofte ute, jeg var bare med min besteveninne og 1 gutt da dette skjedde! jeg kuttet meg, for første gang, og det føltes innderlig godt, endelig fant jeg en måte å lindre smertene jeg hadde inni meg! endelig.... jeg var så full, alt var deilig.. Men dagen etter angret jeg, jeg var flau og skammet meg for det jeg hadde gjort. Men jeg inrømmer at det var deilig, der og da var alt bare perfekt for jeg glemte alle smertene innvendig da jeg hadde vondt på min arm.. jeg har bare 3 arr på armen, som sakt så har det gått litt over 1 år nå og jeg har bare 3 arr. Kjæresten min støtter meg, han fikk jeg til å sprekke, alle følelsene kom og han hjalp meg gjennom det! Nå er det ikke så gale, men savne etter denne jenta er stor! jeg savner henne så inderlig... Hun var min beste venn <,3

dette er en grunn til at jeg er redd! jeg er kjemperedd! jeg er redd for å lide av spiseforstyrrelser til slutt eller begynne å kutte meg selv igjen, jeg vil kutte meg, men gjør det ikke, jeg klarer å styre unna! hadde jeg ikke hatt den kjæresten jeg har som jeg har vært sammen med i mange år, vet jeg ikke hva som hadde skjedd, han er her for meg og det betyr mye! <3